Ungdoms depping kan være alvorlig.

Jenter er mer utsatt for depresjon enn gutter, og plagene er for en stor del kroniske. Det viser en undersøkelse av 2465 norske skoleelever i alderen 13 til 16 år.

Bergens Tidende.
Publisert: 05. apr. 2004,
AGNETHE WEISSER

«Ungdom og psykisk helse» er den første store undersøkelsen i Norge som fokuserer spesielt på depresjon
hos ungdom. Ungdommenes sinns tilstand er nøye kartlagt ved to forskjellige tidspunkt.

Vi brukte et spørreskjema som avdekker alle sider ved depresjon - «Humøret ditt» - eller på engelsk: «Mood and Feelings Questionnaire (MFQ)».
Første gang var i 8.-9. klasse, andre gang i 9.-10. klasse.
Da fant vi at de depressive symptomene for en stor del var kroniske.

De som lå øverst på skalaen første gangen, viste også sterke tendenser til depresjon ett år senere, sier barnepsykiater og forsker ved NTNU i Trondheim,
Anne Mari Sund.

Hun og hennes medarbeidere har også dybdeintervjuet 345 av ungdommene. Da fant forskerne at mellom to og tre prosent lider av en alvorlig depresjon i medisinsk forstand. Når det gjelder jenter, vil én i hver tredje klasse være rammet.

Sliter med selvfølelsen
Langt flere ungdommer viste gjennom testen «humøret ditt» tegn på depressive plager. Anne Mari Sund så spesielt på de ti prosentene som scoret høyest i forhold til depressive symptomer.

Alle disse har det vanskelig. De tenker mer på selvmord, har lav selvfølelse og mener ofte at familien kan greie seg bra uten dem. Mange av dem fungerer dårlig på skolen og tar mindre del i fritidsaktiviteter, sier Sund.
Bare et fåtall av de såkalte høyscorerne - 16,5 prosent - hadde vært i kontakt med psykiater eller psykolog. Og bare en av disse ungdommene gikk på antidepressive medikamenter.

At barn og unge får utdelt lykkepiller som sukkertøy, er en myte, sier Sund.

Mange opplever sine første depresjoner nettopp i tidlig ungdomsalder.

Derfor er det viktig å fange opp dem som er utsatt. Den beste måte å forebygge alvorlige problemer senere i livet på, er å gå tidlig inn med behandling.Ofte vil det være riktig både med psykologisk behandling og medikamenter, sier Sund.

Foreldrene viktigst
Hennes forskning viser at jenter har langt større risiko for å utvikle depresjoner enn gutter. En annen viktig risiko er utrygg tilknytning til foreldrene. Derimot hadde tilknytning til venner liten betydning.

Forholdet til foreldrene er nedlagt i tidlig barndom, og avspeiler en grunnleggende trygghet. Så tidlig i ungdommen har ikke vennene den samme beskyttende virkningen, sier Sund.

Andre klare risikofaktorer var ikke-vestlig bakgrunn, hyppig hodepine, smerter i armer og ben og stressende livshendelser.

Typisk for ungdommene med depressive symptomer er det at de rapporterer om mye stress. Guttene er mest sårbare for skolestress, mens jentene mer forteller om stressende og irriterende hendelser i dagliglivet.

Det betyr ikke nødvendigvis at de er deprimerte på grunn av stress.
Men det kan være at de opplever mer stress på grunn av sinnstilstanden de er i, sier Sund.

Seksuelt press
De depressive symptomene gikk også sammen med mange vanskelige livshendelser. Det kunne være tap av nære venner eller slektninger, problemer i familien eller flytting.
Men det kunne også være seksuell trakassering.

Blant dem som hadde flest depressive symptomer, var det hele 20 prosent - både blant guttene og jentene -
som hadde opplevd seksuell trakassering. Når vi så på hele materialet, var det 2,8 prosent av guttene og 7,8 prosent av jentene som hadde opplevd en eller annen form for seksuelt press, forteller Sund

Hun er nå i gang med å analysere intervjuene med ungdommene og deres familier.
De bekrefter så langt resultatene fra spørreskjemaundersøkelsene, og vil i tillegg gi ytterligere kunnskap
om hva som skiller ungdomsdepresjoner fra depresjoner hos voksne.